e hënë, dhjetor 26, 2005

PERKUFIZMI I NOCIONIT KOMB

Mag. Bekim Baliqi
Termi komb (ndryshe nga nocioni nacion) burimisht ne gjuhen arabe “khaum” ka domethenien e fisit apo bashkesise se ”gjakut”, kjo fjale sipas gjitha gjasave eshte huazura dhe vene ne perdorim nga Rilindasit kombetar shqiptar dhe eshte sinonim i fjales nacion qe perdoret ne trajta te ndyshme ne shumicen e gjuheve euro-perendimore. Termi nacion e ka prejardhjen nga fjala latine natio (qe rrjedh nga fjalet “nasci” dhe “natalis”) qe donte te thoshte fis dhe gjini, ndersa ne kohen e Mesjetes kjo fjale perdorej si sinonim per “prejardhje” (Bruckmüller, 1994: 24-32) si dhe perdorej ne vend te “Certifkateve te lindjes dhe te prejardhjes” (Hobsbawm, 1992: 27). Natio ishte pra term i shumekuptimshem, keshtu thekson politologu gjerman Herfried Münkler, se: „`Natio´ could be used to refer to a city and its surroundings in one case, and in another to refer to a region and finally could even serve to label an extremely wide area encompassing many peoples. The term was polysemic: it meant many things.” (Münkler, 1999: 290 ) Edhe kolegu i tij neozelandes ve ne pah faktin se me Nation nenkutpohej pervec fisit, races dhe popullates edhe nendarja e studenteve ne Universitetet evropiane te mesjetes. Kjo nendarje rezultonte ne baze te vendit respektivishte regjionit te prejardhjes. Keshtu p.sh Universiteti i Aberdeen-it perbehej prej ketyre “nacioneve”; Mar, Buchan, Murray dhe Angus, ndersa Universiteti i Parisit kishte keto; Francia, Picardia, Normandia dhe Germania. (Minogue, 1970: 11). Ne kete kontekst Universiteti i Prishtines bie fjala do te mund te perbehej nga “nacionet” e Tetovareve, Gjakovareve, Ulqinakeve apo Preshevareve. Ne kuptimin e gjere te fjales, termi nacion perfshine disa segmente te perceptimit dhe mund te jete nje;
a) nje bashkesi me (ose besim ne) prejardhje te perbashket
b) bashkësi e gjuhës dhe kultures se perbashket
c) bashkesi politike dhe shteterore
d) vendi i perjardhjes (ne botekuptimin mesjetar)
Per shkake te kompleksitetit te ketij termi shume studies te nacionalizmit i shmangen qellimisht nje definimi te prere te kombit. Historiani britanez Eric Hobsbawm autor i një mori veprash per kombin dhe per nacionalizmin, ne hyrjen e librit “Nations and Nationalism since 1780” shkruan keshtu: „(T)his book assumes no a priori definition of what constitutes a nation. As an initial working assumption any sufficiently large body of people whose members regard themselves as members of a `nation´, will be treated as such.” ( Hobsbawm, 1992: 6). Ne menyre te ngjajshme edhe disa autore te tjere si p.sh. Kenneth R. Minogue, Hugh Seton-Watson e trajtojne problematiken e perkufizimit te kombit, duke e futur kete nocion ne nje kategori te perbashket me nacionalizmin. Mirepo ne parim ekzistojne dy modele te spjegimit te asaj se cka eshte kombi. Sipas ketij klasifikim dikotomik kombi ndahet ne baze te kriterieve kulturore - objektive dhe ne ato politike respektivisht subjektive.
I pari qe e beri kete diferencim ishte historiani gjerman Friedrich Meinecke, i cili qysh ne vitin 1907 keto dy modele ose forma te kombit i ndau ne “Kombshteteror” (Staatsnation) dhe ne “Kombkulturor” (Kulturnation). Duke fillura qe nga shkencetari amerikan Hans Kohn qe me 1944 kete diferencim e shqyrtoj me gjeresisht duke pohuar se ky model perkon me dallimet ndermjet formimit te kombit ne perendim dhe ne lindje e deri tek autori kanadez Micheal Ignatieff (Gjaku dhe Pekatesia) qe kete nendarje e karakterizon ne modele etnike dhe qytetare te kombformimimit, dualizmi dhe dikotomia per kombin dhe kombformimin mbizoteron thuaja ne te gjitha teorite, analizat dhe veprat qe objekt studimi kane kombin apo nacionalizmin. Pjesa me e madhe e librave, punimeve shkencore apo artikujve serioz per nacionin dhe komponentet tjera te saj (si; nacionalizmi, identiteti nacional, vetedija nacionale, mitet nacionale etj) fillojne me pyetjen; “Cka eshte Kombi?”.
Prandaj kesaj pyetje parimore eshte munduar mendimtari franqez Ernest Renan nder te paret te iu pergjigjet. Ne ligjeraten e tij te njohur po me titullin Cka eshte kombi? nga viti 1882 te mbajtur ne Universitetin e Sorbones, u pergjgjje thjeshte por majft kuptueshem se Nacioni eshte plebishit i perditshem ( plebiscite de tous le jours). Ai po aty e spjegoj se ne per cdo dite e akceptojme ne menyra te ndryshme identitetin tone nacional, respektivishte ne kete e manifestojme ne menyra dhe me veprime te ndryshme. Poashtu pohonte Renani se vetedija kolektive pason nga kujtesa kolektive e cila eshte e nderlidhur me harresen kolektive, kete e argumentonte ai me ate se shume franqez duhej te harronin a jane Alzaz apo Breton ne menyre qe te vendosin per te qene franqez te ri. Duke u mbeshetur ne Eugen Weber qe ka bere nje punim per Francen e pasrevolucionit apo duke u mbeshetur ne studiuesin e mirenjohur te nacionalizmit Eric Hobsbawm i cili pohon se vetem nje e treta e popullsise ne ate kohe mund te flisnin gjuhen frenge ndersa tek italianet deri ne fund te shekullit 19-te edhe me pak e flisnin italishten zyrtatre. Del se hipoteza e Renanit mund te mirret si i besueshem dhe i qendrueshem.
Karakterstik per cdo komb sidomos ne fazen e saj etabluese eshte organizimi politik qe vjene si rrjedhoje e nje bashkesie kultorore si dhe deshira ose qellimi per te pasur nje shtet vetanak. Keshtu Gellneri ne librin e tij te fundit “Nationalizmi. Kultura dhe Pushteti.” thekson se nacionalizmi eshte nje forme e mendimit politik qe bazohet ne faktin, se bashkesia shoqerore duhet te jene kongruente me njesine kulturore. (Gellner 1995:17) Mirepo disa studiues te tjere nuk kenaqen me kaq. Per shembull Wallker Connor mendon se nuk mjafton vetem te pyesish “Cka eshte Nacioni?” pa pyetur edhe “Kur mund te flitet per nje Nacion?”. Eshte shkolla e njohur si primordaliste e cila pohon se kombi nuk eshte thjeshte prodhim i modernes dhe rezultat i industralizimt, por se rrenjet e saja jane me hershme dhe se ne forme te tjera ekziston- p.sh etniciteti mirret si paraprijes i saj, qysh ne shoqerite e para arkaike, ishin nje lloj kombi.
Ne pergjithesi studimi i nacionalizmit balafaqohet ne aspektin teorik me shume rryma mendore dhe me nje mori te pakufijshem perkufizimesh dhe spjegimesh. Prandaj kombi dallon si ne kontekstin hapesinor (ose gjeografik) edhe ne kontekstin kohor (apo historik), keshtu qe definimi i tij eshte i varur se cilat faktor quan ne formim dhe cialt kriterie mirren per baze te saj, si dhe varet se ne cilin kontekst e shqyrtojme ne kete fenomen shoqer dhe politik.